Går til kirurgen for å få "norsk" utseende

All etnisk kirurgi har økt det siste året, sier Erik Dillerud, klinikksjef ved Fornebuklinikken, til Dagsavisen.

Ved Dilleruds klinikk er det norskasiatiske kvinner som står for de fleste av forespørslene. Mange ønsker seg mer europeiske øyne.

– Vi har et titall slike henvendelser i året. De fleste kvinnene er født og oppvokst i Norge, men det hender vi får henvendelser fra tilflyttede filippinere og vietnamesere. Vi lager da en fold som gjør øynene rundere og dypere, forteller Dillerud.

– Trist
Camilla Mari Flatin og Ida Maria Rognstad, som begge er adoptert fra Korea, tror mange lar seg påvirke av det vestlige skjønnhetsidealet. De legger ikke skjul på at de merker presset om å se mest mulig vestlig ut.

– Hvis jeg kunne fått en gratis øyeoperasjon som yngre, vet jeg ikke om jeg hadde sagt nei, sier Flatin.

– TV er med på å definere hva som er pent: Store øyne og fyldige lepper. Norge er også gjennomsyret av dette, sier Rognstad. Sistnevnte synes likevel det er rart at flere tar slike operasjoner i dag.

– Jeg mener det er et paradoks. Norge er mye mer flerkulturelt nå enn det var for 10-15 år siden, man burde være vant at folk ser annerledes ut. I stedet er den vestlige looken blitt en opphøyd greie, sier Rognstad.

Hårfjerning
Det er ikke bare folk med asiatisk utseende som henvender seg til plastikkirurgene for å be om etniske operasjoner. Klinikksjef Erik Dillerud får også henvendelser fra andre grupper.

– De siste ti årene har jeg utført en rekke operasjoner som store neser og hårfjerning hos arabere og større bryster hos asiater.

Jarl Bunæs ved Klinikk Bunæs sier han ser en viss økning i antallet ikke-vestlige pasienter som ønsker å få et mer vestlig utseende. Han gjennomfører blant annet mange neseoperasjoner på folk fra Midtøsten.

– Cirka 25 prosent av henvendelsene kommer fra folk som har opphav fra Midtøsten. De ønsker seg mindre neser for å passe inn i Vestens skjønnhetsideal, sier Bunæs. Han sier ønsket om en mindre nese er det eneste feltet der menn nærmer seg kvinner i antall henvendelser.

– Omkring 25-30 prosent av pasientene er menn, sier han. (ANB)