Hva heter du ?
Tay-Young Pak

Hvor gammel er du?
33 år

Hvor bor du ?
Bor på St. Hanshaugen i Oslo

Beskriv deg selv med 3 ord:
Sporty, optimist og målrettet

Hva jobber du med ?
Da jeg var ung og naiv skulle jeg bli dyrlege eller tegneseriesuperhelt. Men etter hvert som jeg vokste opp og sluttet i barnehagen, innså jeg at utdanningsmulighetene som superhelt var svært begrenset. Gikk så i en lang kreativ periode, hvor samtlige tenkelige og utenkelige yrker ble evaluert, før jeg i russetiden konkluderte med at jeg brant for matematikk, marinebiologi, design og økonomi. Tok så en sjefsavgjørelse, satte meg på flyet til Bergen og startet på NHH. Ble siviløkonom i 2000, og finansierte studiene ved å jobbe fulltid ved siden av som daglig leder og vaktsjef for en nattklubb i Bergen.

Siden du ikke er koreansk adopert, hvorfor finner du medlemskap i FKA interessant?

Det er vel flere grunner til det. Da jeg har en svært diversifisert omgangskrets, har jeg alltid hatt venner som har vært adopterte, men ble ved en tilfeldighet kjent med deler av FKA-miljøet for 3-4 år siden. Det første som appellerte var det sosiale aspektet, da jeg møtte flere morsomme og hyggelige individer. Deretter innså jeg at jeg hadde mye til felles med de adopterte, herunder norsk oppvekst, asiatisk utseende, og en felles interesse for Korea. Kan vel si at jeg føler en sterkere tilhørighet og tilknytning til adopterte enn til det koreanske miljøet. Parallelt har interessen for Korea blitt mer konkret de siste årene, som kan ha sammenheng med at man blir litt mer bevisst på sine røtter i voksen alder.

Andre interesser og aktiviteter?
En av mine største lidenskaper er matlagning og som selverklært kjøkkenkriger har jeg ødelagt utallige gode råvarer opp gjennom årene gjennom eksperimentelle koking. Tilbrakte mye tid i studentperioden på reiser til fjerne himmelstrøk og er fremdeles veldig nysgjerrig på nye steder, mennesker og kulturer. Andre lidenskaper er dykking, kunst og fysisk fostring. 

Har du vært i Korea, ev. hvor mange ganger?
Vært i Korea 5 ganger. Første gang i 1986, da min mor følte det var på tide å vise oss ”moderlandet”, som ble et 2 måneders morsomt kultursjokk for min bror og meg. Tok bl.a. permanent for første og siste gang, og hørte Arnold Schwarzenegger snakke koreansk på kinoene.  Har i tillegg vært der to ganger i forbindelse med arrangementer for 2. generasjonskoreanere (’93 og ’00) og to ganger i forbindelse med adopsjonsarrangementer (’98 og ’04).

Hva (mis-) liker du med Korea?
Grunnet min koreanske bakgrunn, så kjenner jeg kanskje Korea bedre enn de fleste adopterte, på godt og vondt. I tillegg til maten, så liker jeg respekten de viser til sine eldre, deres arbeidsmoral og hva den koreanske økonomien har oppnådd etter krigen. Sør-Korea hadde i flere tiår høyest vekst i BNP og eksport i verden, og var det første landet som gikk fra u- til i-land. Dette har igjen tilrettelagt for en naturlig og nødvendig videreutvikling av samfunnet, herunder økt likestilling, mer toleranse til andre kulturer, samfunn og minoriteter, økt fokus på miljøet, mindre korrupsjon, mv. Men her er det fremdeles et betydelig utviklingspotensial, som det vil ta lang tid å endre. Hadde selvfølgelig også foretrukket at flere koreanere kunne engelsk…

Tanker om hvordan det er å være koreansk i Norge?
Definerer meg egentlig verken som koreaner eller norsk. I Korea kaller de meg ”banan” (les: gul utenpå og hvit inni), samtidig som de norske kompisene mine ville ledd hvis jeg tok på meg en bunad. Har derfor tatt en Ole Brumm (”Ja, takk, begge deler…”) og definerer meg som en norsk-koreaner, hvor jeg føler jeg har vært så privilegert å få det beste av to kulturer. Etter å ha blitt kjent med Korea, innser jeg at jeg har vært utrolig heldig som fikk vokse opp i Norge – som har gitt meg helt andre muligheter enn jeg hadde fått i Korea, i forhold til utdannelse, fritidsinteresser, reiseaktiviteter, mv.

Intervjuet ble gjort av Margrete Sandvand.

Tidligere mnd. FKA medlem:

Desember 2005 Linda Skaare Les hele intervjuet her