TRONDHEIM (Dagbladet): De ble adoptert fra det samme barnehjemmet i

Sør-Korea. Begge vokste opp i Trondheim, men Mona Kim Helberg (29) og Soo

Even Lervik (30) møttes først ved en tilfeldighet i 1994. Nå har de tre

barn sammen, og er mer forelsket enn noensinne.

Av REIDAR MIDE SOLBERG

Den utrolige kjærlighetshistorien begynte på et utested i Trondheim for

åtte år siden.

Soo jobbet i baren. Mona var fast gjest.

Etter en kveld på byen ble de to sittende og prate utenfor utestedet. Soo

hadde vært på jobb og tilbød seg å kjøre Mona hjem. Hun takket ja.

Men Mona kom ikke hjem den natten. Istedet dro ble hun med Soo på hyttetur

til Møre.

- Vi bestemte oss klokka tre om natta. Det var Soos forslag, og jeg kunne

jo ikke avslå tilbudet, forteller Mona.

- Vi hadde med en pose boller, en rødvinsflaske og VISA-kort. Vi ble på

hytta i tre dager, fortsetter Soo.

Slik begynte forholdet, i dag bor paret og de tre barna i enebolig på Lade

i Trondheim. Torsdag fortalte de historien sin til Adresseavisen.

Både Soo og Mona er adopert fra det samme barnehjemmet i Seoul i Sør-Korea.

Hun kom til Norge som toåring, mens han var fem år da han forlot Sør-Korea.

Begge havnet i Trondheim, men på forskjellige kanter av byen.

Derfor var det ikke så rart at de ikke møttes før de var i 20-årene. Og det

tok faktisk lang tid før paret skjønte at de hadde samme bakgrunn.

- Det at vi var adopert bremset oss litt da vi ble kjent. Vi var på en måte

redde for å snakke for mye om det, fordi vi ikke ville gjøre en greie av at

vi hadde dette til felles, sier Mona til Dagbladet.

Soo forteller muntert at han opplevde møtet som kjærlighet ved første

blikk, og at det var Mona som trengte noen uker før hun våget å satse for

fullt på forholdet.

Paret har vært forlovet i sju år, og sier de har det bedre enn noensinne.

Men nå begynner familiene å bli utålmodige. Mona og Soo lover at de gifter

seg snart.

- Vi skulle vært gift for lengst, men det har jo kommet nye unger hele

tiden, kommenterer Soo.

Drømmen hans er å legge bryllupsreisen til Sør-Korea. For selv om paret har

brukt lite tid på å snakke om opphavet, innrømmer de at nysgjerrigheten

kommer snikende.

I fjor reiste Soos søster Lene til Las Vegas for å møte onkelen sin - en

tur Dagbladet var med på. Nå lurer Soo på om han også skal prøve å få

kontakt med sine biologiske røtter.

- Jeg tenker særlig på at jeg kan ha søsken rundt om i verden. Jeg vet jo

ingenting, og det er faktisk mulig at jeg har biologiske brødre eller

søstre her i Norge! Det eneste jeg vet med sikkerhet, er at Mona ikke er

søsteren min, flirer 30-åringen og stryker samboeren på kinnet.

Parets tre barn, Thea (4), Kaja (2) og Martin (17 mnd.), har ulike

allergier. Det bidrar også til at Mona og Soo har begynt å lure mer på sitt

biologiske opphav.

Men aller mest lurer de på hvordan de skal få pusset opp huset fortest

mulig. Begge har fått nye jobber - Soo som salgssjef på et hotell i byen,

Mona som medarbeider på IKEA - og har svært travle dager. Når Dagbladet er

på besøk er barna aktivt opptatt med å vise fram plommetreet, trampolinen,

dukkehuset - og naboens lekestativ.

Utseendet er det eneste som skiller dem fra en tradisjonell norsk

kjernefamilie. Mona sier hun tenker stadig mindre på at hun er adoptert.

- Jeg føler at jeg ikke trenger å vite så mye mer. Jeg bor i Trondheim med

familie og barn. Jeg kunne ikke hatt det bedre, sier 29-åringen.